Klekking av vaktelegg

 

 

Klekking av vaktelegg.

 

Det er mulig å få godt resultat selv om ikke det som står under følges til punkt og prikke. Noe av dette har jeg lest hos andre som har god erfaring med å klekke vaktler, og noe er egen erfaring. Dette er i hvert fall en ”oppskrift” som fungerer.

 

Trinn 1.

Samling av egg.

Hvis du samler egg fra egne vaktler bør eggene oppbevares kaldt (ikke i kjøleskap). Ca 10-12 grader er veldig bra. De skal oppbevares med spissen ned og vendes litt morgen og kveld for at plommen ikke skal sette seg fast. Det enkleste er å legge ei fyrstikkeske el. under kartongen på den ene siden så de står på skrå og flytte til den andre siden. Får du rugeegg i posten skal de ”hvile seg” til dagen etter, og bør romtempereres før du legger dem i maskinen. Sjekk at alle egg som legges i er hele og ikke har unomal fasong. Selv ruger jeg aldri egg på mindre enn 10 gram (eurovaktel) fordi jeg gjerne vil få høner som legger store egg.

 

Trinn 2.

Rugemaskin.

Dersom du ikke er kjent med maskinen bør den stå og svive et døgn før du legger i egg for å temperere seg og for at du skal kunne kontrollere temperatur før eggene legges i. Les bruksanvisning hvilken temperatur og fuktighet du skal bruke. Dette varierer fra maskin til maskin, og her strides også de lærde…

 

Temperatur.

Min rugemaskin ser ut til å holde en litt lavere temperatur på ”bakkenivå” enn der den måler. Jeg har derfor hatt litt høyere temperatur de siste tre klekkingene, og har fått mye bedre resultat og livligere kyllinger. Hvis kyllingene klekker 1-2 dager etter skjema er det mye som tyder på at temperaturen har vært for lav, og klekker de for tidlig har den sannsynligvis vært for høy. Det står litt forskjellig rundt forbi, men eurovaktler klekker normalt etter 17-19 dager. Hos meg klekker de nå på dag 18, og jeg har høy klekkeprosent. Jeg bruker 37,8 grader og skrur NED til 37,6 når jeg ser det første hull i et egg.

 

Fuktighet.

Dette ser ut til å være en hel vitenskap! Noen bruker mye, noen lite og det er heller ikke det samme hvor i klekkeprosessen eggene er. For mye fuktighet for tidlig i prosessen fører til mindre luftlomme og problemer med for store kyllinger som har problemer med å komme ut, mens for lite fuktighet på slutten også gjør at kyllingene har problemer med å komme ut. Det som er mest vanlig er å slutte å vende eggene de to siste dagene og da skru opp fuktigheten kraftig. Igjen, sjekk bruksanvisning for din maskin.

 

Min ”oppskrift” er 40-50% fuktighet fram til dag 15, og så 60-70% fuktighet under klekking.

 

Trinn 3

Lysing av egg.

Vaktelegg er vanskeligere å lyse enn høneegg. Men med et skarpt led lys (som f.eks appen ”Flash Light Professional” som kan lastes ned på de fleste mobiltelefoner) så går det likevel bra. Jeg lyser på dag 5 og 15. På dag 5 ser man tydelig blodårer, og de eggene som ikke er ”fredde” er mye lysere. På dag 15 ser man at det er en liten luftlomme øverst og at resten av egget er helt mørkt. Man trenger ikke lyse eggene, men jeg synes det er greit å få bort de som ikke har kyllinger så det blir bedre plass under klekking.

 

Trinn 4

Klekking.

Ca to dager før klekking slutter man å vende eggene (hos meg så betyr det at jeg tar bort skilleveggene og rammen rundt). Fuktighet skrues opp til ca 70%.

Rett før klekking kan man ofte høre at det piper inne i eggene.

 

Når det begynner å komme hull i eggene er det ekstra viktig at du ikke åpner rugemaskinen for da kan kyllingene ”tørke ut” og de klarer ikke å komme seg ut. Det er vanskelig å vente, og de første gangene synes man det tar ALT for lang tid, og vil gjerne hjelpe dem. Det kan gjerne ta minst et døgn fra det kommer hull til kyllingen er ute. De som har drevet med dette i noen år sier at ”kyllinger som ikke klarer å komme seg ut ved egen hjelp er for svake, og skal ikke hjelpes”. Selv har jeg ikke blitt så ”tøff” enda, men klarer nå å vente med å rykke inn til det har gått et døgn etter at de burde ha klekket. Den første gangen jeg ruget vaktler hadde temperaturen vært litt for lav og jeg hadde åpnet maskinen flere ganger for å ta ut hønekyllinger. Nesten halvparten klarte da ikke å komme seg ut ved egen hjelp. Jeg klippet forsiktig åpningen i eggene større med neglesaks, og 7 av 8 overlevde dette. Neste dag var det en som var død, og dagen etter det igjen hadde en av dem jeg hjalp druknet. De andre klarte seg bra, men var svake i starten og trengte litt ekstra hjelp (se ”sukkervann og kuvøse” ).

 

Fra naturens side har kyllingene med seg ”niste” i eggeplommen som gjør at de kan klare seg uten mat og drikke ca 2 døgn. Men når jeg har hørt på ”skrikene” til de stakkars første klekkede i godt og vel et døgn og ser at de prøver seg på alt som kan være mat/vann, så klarer JEG ikke mer. Jeg gjør klar vann til å fylle på i maskinen og en våt klut. Så tar jeg dem så fort og effektivt som mulig ut av rugemaskinen og fjerner de eggeskallene som ligger nærmest for at de neste skal få tumleplass. Legger inn den våte kluten for at fuktigheten så raskt som mulig skal komme opp i riktig prosent igjen. Helt for egen regning (dette har jeg ikke lest noen steder og kan ikke garantere for!) så har jeg også dusjet litt vann (plantedusj) rundt klekkemaskinen før jeg åpner fordi jeg da tenker meg at den luften som kommer inn i maskinen når jeg åpner da har større fuktighet. Sist klekking mistet jeg en kylling som døde like etter klekking (uten at maskinen hadde blitt åpnet) men så klarte alle de andre seg (bare 12 stk, men…). Tok ut de 5 første etter et døgn. Så klekte det 5 til, og så hjalp jeg de to siste på dag 19. De lever i beste velgående….

 

Trinn 5

”Uten mat og drikke”…..

 

Nyklekket:

Litt forskjellig hva som gjøres rundt forbi. Det later til å være enighet om at de nyklekkede trenger ekstra tilskudd av proteiner og at det derfor er lurt å ha knust eggeplomme i ”babymaten”. Uansett hvilket for man bruker som base, så er det alt for store biter og foret må knuses. I tillegg er det mange som også har i litt undulatfrø i knuseren og litt undulatsand til slutt. Det siste bør man også ha i /bruke som bunnstrø fordi det er veldig godt for magene deres.

 

Oppskrift ”babymat” (liten porsjon):

Ca 3 dl kyllingfor (alternativ: kylling3, kromat2 eller kalkun)

2 knuste eggeplommer

0,5 dl undulatfrø

ev 1 ts sukker hvis kyllingene virker daffe.

Dette knuses med stavmikser eller i foodprosessor.

0,5 dl undulatsand blandes i (ikke spesielt lurt å kjøre i knuseren).

 

Helt i starten kan det være lurt å servere på en liten skål så de finner det, men når de først har fått smaken så er kyllingmatere fra FK praktiske. De kryper inni, men man unngår at maten sparkes rundt over alt.

 

Vann:

God vannkvalitet er spesielt viktig når de er nyklekket. I starten skifter jeg/fyller på vann mange ganger hver dag. Det skal ikke mer enn en kork med vann til for å drukne en vaktelkylling, og både jeg og flere andre har mistet vaktler i vannautomat som er beregnet for hønekyllinger. Vannet bør settes lengst mulig bort fra varmekilden. Det blir likevel raskt oppblomstring av bakterier og for å redusere dette så tilsetter jeg noen dråper epleeddik i drikkevannet.

 

Alternativer for vann:

 

1.Syltetøylokk med klinkekuler (eller vasket grus) funger bra, men går tomme/tørker ut veldig raskt så da må man beregne noen dager ”barselpermisjon”. Etter et par dager er dette ikke nødvendig for da er de sterkere og har skjønt prinsippet.

2.Vannautomat for vaktel/kyllinger (FK). Funger fint, men de sparker fort mye bunnstrø oppi og vannet må skiftes ofte. Jeg har lagt klinkekuler/grus også oppi denne for å unngå drukning. Jeg trodde ikke det var mulig, men opplevde ved sist klekking at en kylling klarte å drukne i denne, selv med grus oppi (for stort mellomrom mellom grusen).

3.Drikkeflasker. Jeg har prøvd drikkeflasker som er beregnet for undulater, hamster og kaniner og alle ser ut til å fungere fint i forhold til vaktelkyllinger. Men helt i starten er det ikke alle som skjønner dette av seg selv. Hvis man ikke har små hønekyllinger til å vise dem, så må man selv leke kyllingmamma og ”prikke” på vann/mat med negl eller f.eks en blyant. Når de første har skjønt det, så tar de andre lettere etter.

4.Avanserte vannslangeautomater. De mer velstående kan kjøpe vaktelbur med vannautomat ferdig montert. Selv så synes jeg det er helt greit med det jeg lager til selv (se ”vaktelbur”).

 

 

Bunnstrø

 

Litt forskjellig hva folk legger i bunnen av buret. De bør IKKE ha sagflis pga at de spiser på alt som er rundt, og det er ikke bra for magene deres. På litt tynn is, men mener de kan dø av det (har mistet et par kalkunkyllinger av samme årsak). De aller fleste strør undulatsand i bunnen. Hvor mye undulatsand avhenger av hvor ”luksuriøs” man skal være. Blir fort dyrt med tykt lag som må skiftes ofte.

 

Det er en stor fordel å lage ordninger som er lette å rengjøre/skifte ut. Avispapir er praktisk og trekker til seg fuktighet, noe som gjør at det blir mindre lukt. Jeg bretter avispapiret langs kanten så det passer til bunnen. Så klipper jeg så det blir passe størrelse. På toppen strør jeg litt undulatsand og litt tørket plengress i den delen av buret som vannet ikke står (utrolig hvor mye de klarer å sparke oppi vannet, selv så små de er).

 

 

 

Trinn 6

De første dagene….

 

Fra eggene klekker til kyllingene er 2-3 dager, er nesten som å ha baby i hus. Det er hele tiden noe som skjer, og noe ”svinn” må man nesten regne med. Det må fylles på/skiftes vann mange ganger hver dag, og de som virker svake får sukkervann eller et opphold i ”kuvøse” (rugemaskin). Sukkervann gir jeg dråpevis fra doseringssprøyte på siden av nebbet (ikke lurt å søle på dem, for da blir de helt ”stive” i dunen). Gir noen få dråper, venter noen minutt og så en eller to omganger til. Dette gir dem ofte den energien som skal til for at de klarer å drikke og spise og komme over kneika.

 

 

”Survival of the fittest”

De som driver stort har ikke kapasitet til å følge opp hver enkelt vaktelkylling og har gjerne en filosofi om at ”de sterkeste klarer seg”. I forhold til avl er det også viktig at det ikke avles på svake individer for det gjør rasen svakere. MEN jeg mener likevel at noe hjelp er hensiktsmessig. Det er greit å sjekke opp at alle har skjønt at vann skal drikkes, og ikke bades i. Tror det kan være litt tilfeldig hvilke som skjønner dette (de gule ser ut til å være litt mindre smarte enn de andre, men det er en annen diskusjon).

 

Kjønnsbestemmelse av vakter

Det som er ekstra spennende den første tiden er jo å prøve å finne ut hvor mange høner og haner. På noen farger kan man se det når de er nyklekket, noen ganger kan man se det når de er 1,5 uke (og begynner å få fjær), og på noen er det vanskelig å kjønnsbestemme dem før de er kjønnsmodne. Se «kjønnbestemmelse av vakter»

 

Trinn 7

De 4-5 neste ukene

Vaktlene vokser fort. De er bare litt over ei uke når de begynner å få fjær, og etter 4 uker har de nesten ferdig fjærdrakt. I denne perioden forer jeg dem mest med oppdrett 2, men blander fremdeles i litt kokt eggeplomme for at de skal få mer proteiner. Undulatfrø er snaddermat. Ellers er det mye man kan gi dem, men de er ikke så lett «bestikkelige» som vanlige høner.

 

Trinn 8

«Tenåringer»

Når de er 5-6 uker begynner det å bli stor forskjell på hvordan høner og haner oppfører seg. Da er det viktig å følge litt med, for hvis det er for mange haner så kan det bli slosskamper som ender med at de kan skade (ev ta livet av hverandre). I denne perioden bør man skille av «mistenkte» hanene og slakte dem når man er helt sikker. De kan gå sammen ganske mange hvis det ikke er mer enn ca 1 hane pr 4-5 høne.

 

Trinn 9

Voksne

7-9 uker gamle begynner hønene å legge egg. Hos mine tar det 9 uker, men jeg vet at noen begynner tidligere. Jeg passer ekstra godt på at de får tilgang undulatsand og skjellsand når de skal begynne å legge egg, men vet ikke hvor mye dette har for seg. Veksler litt mellom «egg110» og «oppdrett2» når de er i gang med egglegging.

 

Trinn 10

Alderdom

Vaktler blir ikke gamle. Ca 1,5 år etter det jeg har lest. I skrivende stund har jeg ikke hatt vaktler så lenge at noen har oppnådd denne alderen, men jeg regner med at de gjerne kommer til å legge litt mindre egg og så bare ligge død når den tid kommer. Som hos andre høner, vil jeg anta at levealder også har litt å gjøre med «hvor hardt» man kjører dem. Jeg har en teori om at vaktler som får hvile på natten (= minst 8 timer mørke) og ikke blir for stresset av å være for mange tett sammen, vil leve lengre enn de som bare blir drevet for egg. Men det gjenstår å se.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Proin a lacus sit amet auguet porttitor fermentum. Nam eget quam sit amet dolor aliquet tempor. Proin perdiet, lacus nec posuere porttitor, magnatt velit condimentum risus, molestie mattis felis leo egett nulla. Maecenas od mollis nulla, sit amet bibendum nulla viverra eu.

Sapien quis ornare tellu nullam tempor ultrices quami sit dictumarat pulvinar. Nullam tristique sagittisara sagititis. Sed qineque non dolor posuere pellentesque gravida at posuere lacus temporluc urna.

Phasellus velortor nulla

Aliquam gravida tempus adipiscing. Donec eleifend gillan leo, a dapibus neque vulputate et. Aliquam convallisa ta odio in posuere. Nunc id rhoncus quam. stibulumi ilissisa accumsan mauris vitae varius. Etiam et sapien at nullam convallis ultrices vitae eget nulla.

Phasellus vel tortor nulla, ut posuere neque. Sed cilisisa felis sed libero egestas tincidunt. Morbi ac torttor urnan, ut sollicitudin orci. Maecenas ultricies, antel eget cidunta auctor, elit odio rutrum augue, a pretiumi leo sem etami. Phasellus laoreet sapien in enim mattis vehicula.

Copyright 2013 © Wenche Reppen. Jeg deler gjerne erfaringer og bilder, men vær vennlig å oppgi referanse eller link til siden ved kopiering.